Litt om historien bak Gaarden Stokke

Den opprinnelige Stokkagården som utgjør det vi kaller Stokka i dag, ble delt opp i 24 parseller og auksjonert bort i 1849. Mange av parsellene på Stokka ble først kjøpt av Stavangerborgere, og senere solgt videre til bønder fra Ryfylke og omegn. En av disse var Henning Stokkes tippoldefar Mikal Olsen Rosevig som kom fra Rossavig i Høgsfjorden. I det eldste skjøtet som er funnet blant våre papirer, kjøper han en andel av «Gaarden Stokke» i 1868. Prisen han betalte var 1100 Speciedaler. I følge skjøtet var selger Knud Johan Winther Groth, som var apoteker i Stavanger.

Før 1849 var gården eid av kirken under det såkalte domkapitelet med historie som strekker seg tilbake til grunnleggelsen av Stavanger. Sannsynligvis er stedsnavnet Stokka enda mye eldre.  Analyser av jordsmonn tyder på en sammenhengende jordbrukstradisjon i området over flere tusen år.

Stokka Kultur- og Historielag har mye spennende informasjon om Stokkagårdens historie på sine nettsider.

«Det er også utgitt flere bøker som omhandler Stokkagårdens historie. Ta kontakt med historielaget om du er interessert.»

 

Eiendommen med adresse Øvre Stokkavei 69 har bruksnummer 23. Ifølge skjøtet fra 1933 var selger Peder Jørpeland og prisen var 20.000 kroner. Det må ha vært driftige folk som overtok fordi gården ble etter hvert utvidet med flere landbrukseiendommer på Stokka, Eiganes og senere også på Tasta. Dette var en av mange gårder på Stokka som tidlig dro nytte av nærhet til en økende bybefolkning. For det var landbruket som skulle prege utviklingen på Stokka fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1970-tallet da boligbyggingen for alvor skyter fart. Alt egnet areal på Stokka ble dyrket og etterhvert kom det også en rekke gartneri til. Min familie var tidlig ute med handelsgartneri, og noen eldre husker kanskje Stokke Blomster med utsalg i Madlaveien.

Min grandonkel Odd Stokke (bror til farfar) holdt frem med gårdsdrift her helt til år 2000 med kyr i fjøset. Da vi startet innredning av låvebygningen lå det fortsatt fullt brukbart høy i låven.

I dag er låvebygningen en av de få gjenværende landbruksbygg på Stokka. Den er nå vernet og bærer med seg litt av Stokkas historie. Mye av det gamle utstyret som ble brukt på gården er også tatt vare på og utgjør hovedtyngden av samlingen til Stokka Kultur- og Historielag som er utstilt på låven ved Dyrsnes.

Våningshuset er tegnet av arkitekt Gustav Helland og skal ha vært inspirert av aldershjemmet Solvang. Hustet stod ferdig i 1938. Tidligere hadde også Helland tegnet hovedhuset for min oldefar Ole Mikal Stokke, det vakre trehuset og nærmeste nabo, med adresse Øvre Stokkavei 73.